Sidste opdateringer juni 5th, 2022 9:46 AM
Selv et EØS-medlemskab er bedre end at være med i EU
af Lave K. Broch, 1. suppleant til EU-parlamentet for Folkebevægelsen mod EU
EU-tilhængere påstår ofte, at Norges relation til EU er værre end at være medlem af EU. Jeg er slet ikke enig. Den norske relation til EU (EØS-aftalen) er bestemt bedre end et EU-medlemskab. Men EØS-aften har også sine svagheder. Det er derfor jeg hellere ser, at Danmark vælger en relation til EU, som minder om den som Schweiz har. Men lad os se lidt nærmere på hvad forskellene er mellem at være medlem af EU og deltage i EØS-aftalen.
EØS (Det Europæiske Økonomiske Samarbejdsområde) er den betegnelse, som bruges om det fælles økonomiske område, der er dannet ved EØS-aftalen mellem tre af EFTA-landene (Norge undtagen Svalbard, Island og Liechtenstein) og EU. EØS-landene er derfor alle EU-lande og de tre nævnte EFTA-lande.
Her er link til selve EØS-aftalen (bl.a. norsk version): http://www.efta.int/Legal-Text/EEA-Agreement-1327
Her er forskellene mellem EU og EØS:
- Vetoretten: EØS-landet uden for EU har en principiel vetoret, som landet selv har magt over. Vetoretten kan bruges for alle nye retsakter og betyder, at retsakten ikke gælder for noget EFTA-land i EØS (jf. artikel 102 i EØS-aftalen).
- Undtagelser inden for det indre marked: EØS dækker over EU’s indre marked, men fiskeri- og landbrugspolitikken er i høj grad uden for EØS-aften. Det samme gælder skatte- og afgiftspolitik.
- EØS dækker ikke EU’s fælles udenrigspolitik: EØS-landet uden for EU står frit i forhold til EU’s udenrigspolitik og kan samarbejde direkte med andre lande og internationale organisationer. Norge har ved forskellige lejligheder rejst sager for Danmark og Sverige i FN (jf. udtalelse fra den tidligere norske udenrigsminister Knut Vollebæk og sagen om Basel-konventionen). Norge og Island følger heller ikke EU’s terrorliste, og Norge bruger sin frihed til at fremme fredsforhandlinger forskellige steder i verden.
- EØS dækker ikke EU’s sikkerheds- og forsvarspolitik: Norge har dog frivilligt tilsluttet sig et samarbejde med EU inden for sikkerheds- og forsvarspolitikken. Men det er ikke nødvendigt i henhold til EØS-aftalen.
- EØS dækker ikke EU’s retlige politik: EØS-landene uden for EU er ikke underlagt EU’s overstatslige retspolitik. Men Norge og Island har dog tilsluttet sig Schengen-aftalen mellemstatsligt og Norge og Island har også andre mellemstatslige aftaler inden for retspolitikken f.eks. ang. Europol.
- EØS-lande står uden for EU’s toldunion (og den fælles handelspolitik): EØS-landene uden for EU fastsætter selv toldsatser i samhandelen med resten af verden. Norge har således mulighed for at fastsætte lavere satser overfor fattige lande (f.eks. tekstiler, ris og bananer). EØS-landene uden for EU kan i modsætning til Danmark selv indgå handelsaftaler med andre lande. De kan vælge at gøre det gennem EFTA eller selvstændigt.
- EØS-lande er ikke med i EU’s økonomiske politik og den fælles valuta: EØS-lande uden for EU har en selvstændig valutapolitik og en egen økonomisk politik.
- EØS-lande uden for EU står uden for udviklingen af en stadigt snævrere union. Det er kun regler for det indre marked, som er relevante for EØS.
- EØS-medlemsafgiften er mindre. Hvis Norge var med i EU skulle de utvivlsomt betale mere til EU end de gør i dag. Af og til sammenligner EU-tilhængere Norges EØS-bidrag med hvad mindre rige EU-lande betaler til EU. Dette er dog usagligt, da rige EU-medlemslande betaler mere til EU end fattige. Norge betaler i øvrigt ikke for at være med i det indre marked. Derimod betaler Norge for deltagelse i EU’s program- og institutionssamarbejde og deltagelse i Schengen-aftalen samt bidrager Norge til social og økonomisk udligning i Europa gennem EØS-midlerne. En stor del af det norske bidrag kommer tilbage til Norge gennem norsk deltagelse i projekter finansieret af de forskellige programmer. Den norske tv-kanal NRK nåede i 2015 frem til at EØS koster Norge ca. 3,4 milliarder norske kroner per år (kilde: https://www.nrk.no/norge/norge-skal-betale-3_4-milliarder-i-aret-til-eos-land-1.12464135 ). Her er link til information om det norske bidrag til EU: https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema-norge-eu/okonomiske-bidrag/id684932/ Sammenlignes Danmark og Norges betalinger til EU, så er der ingen tvivl om at Danmark kan spare milliarder hvert år på at udskifte EU-medlemskabet med et EØS-medlemskab. I forbindelse med den britiske folkeafstemning, så blev det norske bidrag også sammenlignet med det britske (på trods af at Norge har et langt højere BNP/capita) og konklusionen var at Norge betaler ca. 2/3 af hvad Storbritannien betaler/capita: https://fullfact.org/europe/norway-eu-payments/ Norge betaler derudover ca. 80 danske millioner kroner om året for at være medlem af EFTA (kilde: http://www.efta.int/About-EFTA/Financial-Information-748 ).
- EØS-landet er ikke med i Euroatom.
Danmark støtter forskning i atomkraft gennem Euratom. EØS-lande uden for EU er ikke med i Euratom. - EØS-landet kan nemmere melde sig ud af EØS. I henhold til aftalen, er det muligt med et års varsel at melde sig ud af EØS (artikel 127).
- Det er muligt for et EØS-land at få særlige undtagelser fra EØS-aftalen. Der gældre speciel vetoret for genmodificerede organismer mv. (artikel 74)
- EØS-landet har mulighed for at vedtage foranstaltninger ved økonomiske, miljømæssige og samfundsmæssige problemer (artikel 112-114).
- EØS er langt fra det samme som EU-medlemskab: En af påstandene om EØS er at det er stort set det samme som at være med i EU. Selv om EØS er omfattende og vokser, så er der dog stadigvæk en stor forskel. Der er lavet forskellige undersøgelser om hvor stor en andel af EU’s love, der bliver til norsk lov. I den mest omfattende undersøgelse, som blev udført af Nei til EU og hvor der blev set på årene fra år 2000 til år 2014 var resultatet, at Norge havde indført 9 % af EU’s lovgivning (kilde: https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/09/09/0522/-bare-9-prosent-av-euregelverket-blir-norsk-lov). Det norske udenrigsministerium er dog nået frem til at ca. en tredjedel af norsk lovgivning er påvirket af EU (kilde: https://www.aftenposten.no/norge/i/lAyoy/En-tredjedel-av-norske-lover-er-preget-av-EU).
Ja der er en stor forskel mellem at være med i EU eller at være med i EØS-aftalen og jeg vil til enhver tid hellere vælge norske tilstande i Danmark. Men allerhelst vil jeg vælge en relation til EU, der minder om den schweiziske, da det f.eks. vil betyde at EU-domstolens magt i Danmark ophører.
Ja til samarbejde og demokrat – Nej til EU-staten!
Lave K. Broch arbejder for at Danmark skal frigøre sig fra EU, og argumenterer for at selv den norske relation til EU er bedre end et EU-medlemdskab. Fotograf: Johannes Jansson/norden.org
Myten om EØS-avtalen som nasjonalt kompromiss
Olav Boye, leder i Buskerud Nei til EU og tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon med hovedkontor i Brussel
Det er et solid flertall mot norsk deltakelse i den europeiske union – EU, samtidig kan et flertall i folket akseptere EØS-avtalen. Fra tiden før Gro Harlem Brundtland undertegnet den famøse avtalen ble den presentert som et nasjonalt kompromiss, som vi måtte leve med hvis ikke flertall i folkeavstemmingen stemte for norsk medlemskap i EU. Det ble påstått at EØS-avtalen var nødvendig for at norsk næringsliv skulle kunne selge sine varer og tjenester til EU-statene, noe som senere er tilbakevist i en solid rapport fra Menom.
Det var de europeiske storselskapene gjennom sin lobbyorganisasjon, European Roundtable of Industrialist, som utarbeidet en rapport om hvordan EU kunne utvikle et indre marked, et europeisk økonomisk samarbeid (EØS) til beste for storselskapene. Det førte til Enhetsakten, den første store oppdateringen etter Romatraktaten. EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene. Avtalen innebærer at EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter – fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. I følge EØS-avtalens protokoll 35 skal EUs rettsakter gå foran nasjonalt lovverk dersom det er motstrid.
Etter at statsminister Gro Harlem Brundtland den 13. juni 1988 sendte ut et rundskriv til alle departementene om at fra dags dato skulle alle nye lover og forskrifter i Norge harmoniseres med EUs rettsakter. Det skjedde seks år før EØS-avtalen trådde i kraft uten at det skapte noen debatt eller protester. Når EØS-avtalen trådde i kraft 1. januar 1994, innehold avtalen 256 rettsakter, det vil si forordninger, direktiver og dommer fra EU-domstolen. I dag er det mer enn tretten tusen med stort og smått. EØS-avtalen har gjennom årene blitt kraftig utvidet og er noe helt annet i dag enn i 1994. De som mente at EØS-avtalen var et nasjonalt kompromiss i 1994, må ta opp sitt standpunkt til ny vurdering i dag. På grunn av hovedsakelig EØS-avtalen, men også sytti andre avtaler med EU, er Norge i dag mer involvert i EUs føderale utvikling, enn det som ble avvist av flertallet i folkeavstemmingen i 1994.
Om lag tjue prosent av tillitsvalgte og medlemmer i Nei til EU er for EØS-avtalen og mener tydeligvis det fortsatt er et nasjonalt kompromiss vi kan leve med, eller i bestefall at den er et nødvendig onde til det beste for vårt næringsliv. De innser kanskje at prisen vi betaler er rasering av faglige rettigheter, velferdsordninger og folkestyre, men de hevder vi ikke har noe valg. De såkalte nei-partiene SV og SP satt i regjering med Arbeiderpartiet fra 2005 til 2013 og styrte landet med basis i EØS-avtalen. Slike erfaringer skaper ikke akkurat tillit til de som samtidig hevder de vil ha sagt opp EØS-avtalen.
I EU påstår de at Norge og de andre nordiske landene har for sjenerøse velferdsordninger og for gode lønns- og arbeidsbetingelser. Det er ødeleggende for EUs konkurranseevne. I 2000 vedtok EU den såkalte Lisboastrategien, om at EU i løpet av ti år skulle utvikle den mest dynamiske økonomi og bli den mest konkurransedyktige blokken på den globale arena. EU lykkes overhode ikke med denne målsetningen og la skylden på fagbevegelsen som motsatte seg nødvendig nedbygging og harmonisering til lønns- og arbeidsvilkår i andre land og verdensdeler.
Det er ingen tvil om at Lisboatraktaten i virkeligheten er det avviste føderale grunnlovsforslaget. Fra 1. desember 2009 er ikke EU lengere en medlemsorganisasjon, men en føderal statsdannelse under oppbygging. Norge er særdeles godt tilpasset Lisboa-traktatens krav om markedsliberalisme som det eneste politiske retningen for EU. Margaret Thatcher påsto at «there is no alternative» – det er ingen alternativ, det er nå grunnlovsfestet i Lisboa-traktaten.
Norge er klar for deltakelse i en framtidig føderal stat – Europas Forente Stater. De fleste byggesteinene er på plass, men det gjenstår noen solide kampsaker, som hvem skal styre inntektene fra skatter og avgifter. Det er i forhold til EUs føderale prosjekt vi må se EØS-avtalen. Det er ikke noe nasjonalt kompromiss, men de mange politiske sakene som er lagt inn i EØS-avtalen, er vesentlig del av politikken for å få en føderal stat på plass en gang i framtiden.
EU har i alle år fulgt en strategi med små skritt for ikke å skape debatt og protester mot den politiske utviklingen. Derfor har vi fått nummererte pakker og direktiver, for at en helst ikke skal se helheten i prosessen. Det er tragisk at EU-motstanderne her hjemme lojalt har valgt å følge EUs strategi ved å ha fokus på en og en sak av gangen. Jernbanepakke 4 høres ikke så galt ut, men det gir et sterkere bilde når en snakker om en samlet jernbaneprivatisering. EU-motstanderne i Nei til EU og de politiske partiene må skifte strategi og sette alle rettsaktene inn i en sammenheng og dokumentere at de fører fram til en føderal statsdannelse.
Sjølsagt skal vi kreve oppsigelse av EØS-avtalen, men ikke som et nasjonalt kompromiss i vårt forhold til EU, men som et vesentlig element på veien mot Europas Forente Stater. Det vil skape stor motstand mot EU og ikke minst EØS-avtalen og alle politiske partier må ta opp sine standpunkter til EU og EØS-avtalen til en kraftig revurdering. Det er stor motstand mot EUs føderale utvikling i alle EU-statene og det er liten tvil om at det også er situasjonen i vårt land. La oss få en meningsmåling som stiller spørsmål om ja eller nei til at Norge skal opphøre som sjølstendig nasjonalstat og bli delt inn i regioner i det planlagte Europas Forente Stater. Resultatet av en slik meningsmåling vil gi kampen mot EU en helt ny dimensjon.
Noen vil hevde at Norge ikke er medlem i EU og derfor ikke er aktuell kandidat til å bli en del av det føderale Europa. For det første glem medlemskap, det gikk ut på data 1. desember 2009 når Lisboa-traktaten trådde i kraft. På grunn av EØS-avtalen og omfattende EU-tilpasning for øvrig er vårt land godt tilpasset den føderale utviklingen. Vi er faktisk mer tilpasset enn flere av dagens EU-stater, ikke minst på grunn av vår markedsliberalistiske politiske elite, med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen. En metode som kan benyttes for å få Norge på plass i framtidens føderale EU, kan vi lese oss til i Naomi Klein glimrende bok: Sjokkdoktrinen.
Det er grunn til å tro at flertallet av folk i vårt land vil forstå alvoret når de rammes av krisekapitalismen og en brutal sjokkbehandling av landets økonomi, som rammer velferdssamfunnet og våre demokratiske rettigheter enda hardere Vi kan ikke sitte stille og vente på en slik dramatisk utvikling. Vi må forstå den alvorlige politiske utfordringen og ta debatten og deretter valg av en ny strategi nå mens vi ennå har valgmuligheter. Den utfordringen må først og fremst tas av de politiske partiene. La oss knuse myten om at EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Vårt alternativ må være et Europa av små og store sjølstendige stater, som solidarisk samarbeider i respekt for folkestyre og de politisk valg som tas i de enkelte europeiske landene, som i resten av verden. Vi må stoppe utviklingen av EU som en føderal supermakt. Vi trenger ikke enda en imperialistisk stormakt som terroriserer folk og land de ikke kan kontrollere ut fra interessene til egne storselskaper og finansinstitusjoner.
Kære Olav Boye, tak for din grundige kommentar. Jeg er meget enig med dig i at det ikke er nødvendigt at være med i EØS-aftalen for at handle med andre europæiske lande, og jeg er enig med dig i at EØS ikke er en god aftale. Det er også derfor, at jeg hellere ser, at Danmark vælger en relation til EU, som ligner den Schweiz har. Men her i Danmark er det også vigtigt, at folk får informationer om forskelle mellem EØS og et EU.medlemskab. Norge bliver ofte brugt som et skræmmebillede af danske EU-tilhængere selv om EØS-aftalen er mindre dårlig end et EU-medlemskab.
Mvh Lave K. Broch